Så er jeg tilbake der bloggen sluttet sist, nærmere bestemt i California. Jeg og Christine er atter en gang travel buddies, og de neste fire månedene er det i Monterey det skjer. Men før vi vendte snuten mot vårt bestemmelsessted, stod noen dager i San Fran på programmet.
Vi ankom byen mandag formiddag, og tok taxi rett til noen venninner av Christine i Berkeley. Der ble vi innlosjert i deres overraskende store leilighet, i et utrolig trivelig strøk med bratte bakker og fine hus med dådyr i hagen. Jentene vi bodde hos het Maria og Mailin, og var veldig koselige. De var på utveksling fra NTNU, og skulle lese ved Berkeley et år. Jeg ble ganske glad i denne lille byen rett ved SF, og universitet var også veldig stilig med stort campus og gamle steinbygninger. Vi ble derfor litt misunnelig på de som skulle bo her, men samtidig enda mer spente på å se vår nye hjemby, hus og skole.
Tirsdag tok vi metroen (som av en eller annen grunn kalles "the BART" her) inn til San Fran, hvor vi kjøpte turens første (men definitivt ikke siste) Frapuccino på Starbucks og plasserte oss på toppen av en sightseeingbuss. Denne tok oss med til de viktigste severdighetene, som Fisherman's Wharf, Pier 39 (hvor alle sjøløvene ligger...), Golden Gate Bridge og Alamo Square (bedre kjent for de viktorianske husene fra Full House osv), samtidig som vi fikk sett byens bratte bakker, Little Italy m.m. Vi kunne hoppe av bussen på hvert av stedene, noe vi benyttet oss av på Fisherman's Wharf og Golden Gate Bridge, så vi fikk tatt de obligatoriske turistbildene. Dette var en glimrende mulighet til å få overblikk over denne flotte byen. Vind i håret fikk vi også...
Sjøløvene på Pier 39. Fascinerende og søte, men ingen fryd for nesen...
Christine dro dessverre hjem til en begravelse allerede på onsdagen, med returbillett påfølgende tirsdag. Jeg fikk heldigvis lov til å fortsette å bo hos venninnene hennes likevel, så de neste dagene gikk med til shopping, cafébesøk og kino med dem. Kinosalen i Berkeley var møblert med en rekke skinnsofaer, som la forholdene til rette for en særdeles behagelig filmopplevelse. Bivirkningen var imidlertid litt for gode soveforhold, så ikke en gang Johnny Depp klarte å forhindre en jetlagged nordmann (med narkoleptiske tendenser) fra å ta en aldri så liten power nap ila filmen.
Mine danske fremtidige samboere, Helle og Sofie, endte sin road trip i San Fran på torsdagen, så da booket vi oss in på et hotell en natt før vi satte kursen sydover. Det siste døgnet gikk med til en bedre middag på en italiensk restaurant, en bartur med bergenserne Hans og Tarjei (venner av Lim som også skal studere i Monterey), og litt mer shopping. Jeg fikk bl.a. kjøpt nye joggesko, enda et eksemplar av mine yndlingsjeans fra Guess, et annet par sko og en fin veske. Vi hadde også ambisjoner om å ta en velkjent trikk oppover byens berømte bakker, men på grunn av enorme køer nøyde vi oss med å ta et bilde foran en som stod i ro... Det så omtrent sånn ut:
Alle tre hadde selvfølgelig benyttet seg av muligheten til å ha med to kofferter på opptil 23 kg hver, og siden vi også skulle ta med oss Christines bagasje hadde vi intet mindre enn åtte saftige "Amerika-kofferter" til sammen (enkelte allerede med heavy-lapper...), i tillegg til en håndfull mindre vesker. Vi innså at det ville bli relativt strevsomt å få med seg dette lasset på en vanlig rutebuss, så vi besluttet derfor like godt å leie en bil for turen til Monterey. Da vi fortalte utleieagenten hvor mye bagasje vi hadde, tildelte han oss like godt en lekker, rød Chrystler minivan... Denne bragte oss trygt frem til bestemmelsesstedet, Pacific Grove ved Monterey.
Helle og Sofie og vår beskjedne bagasje foran vårt nye hjem :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar