Velkommen til min verden...

Her kan du følge med på mine bevegelser rundt i verden. Foreløpig kan du lese om oppholdet på Harvard Summer School i 2007, backpacking med Christine våren 2008 og nå også utveksling i Monterey 2009. Enjoy!
Viser innlegg med etiketten Down under. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Down under. Vis alle innlegg

onsdag 21. mai 2008

NZ: South Island


I New Zealand er det ti ganger saa mange sauer som mennesker... Ikke rart man blir advart!

Foerste stopp paa soeroeyen var den koselige byen Nelson. Her bodde vi paa dette idylliske hostellet i et villastroek like ved sentrum.

Den ene dagen dro vi paa tur i nasjonalparken Abel Tasman. Turen foregikk delvis til fots, og delvis i en tomannskajakk. Jeg og Christine var et ganske godt team...

Dagen derpaa gjentok vi suksessen fra Australia og dro paa ridetur. Denne gangen fikk vi dessuten proevd oss paa traving, ganske kult!

Her ser dere gliset vaart, Sunny (eller Sondre, om dere vil). Som dere ser er ikke dette en hvilken som helst bil, men naermere bestemt en Nissan Sunny SuperSaloon. Top of the notch...
Andre stopp var smaabyen Kaikoura, best kjent for store mengder sjoedyr, deriblant seler.
Dette skiltet saa vi ETTER at jeg hadde sneket meg innpaa selen over, og blitt snoeftet vekk...
Legg saerlig merke til at det ikke anbefales aa FLYTTE paa selene...

I Kaikoura fikk vi dessuten svoemt med ville delfiner, en fantastisk opplevelse!
Naa har vi kommet oss til siste stopp i NZ: Christchurch - the Garden City. Her domineres gatebildet av restaurerte, koselige trikker ala denne...

Mer detaljer kommer neste gang jeg foeler meg inspirert!:)

mandag 12. mai 2008

NZ: North Island

Her kommer de foerste bildene fra nydelige New Zealand. Her er det hoest og ikke saerlig varmt, men utrolig fint! Skriver mer senere.
Verdens koseligste Starbucks i Parnell, Auckland.


Foerste stopp paa vaar road trip: Hobbiton!

Meg som hobbit...

Lady Knox Geysir i Wai-O-Tapu Thermal Wonderland.
Champagne Pools, samme sted.


Tongariro Crossing: 18km fjelltur i magisk landskap...
Dette fjellet var med i Ringenes herre.
Paa toppen av Red Crater.
Merk eplet i haanden...
Christine ved Emerald Lakes.
Utsikten paa veien ned...

En fantastisk tur! Gruer meg til gangsperr i morgen...




Siste stopp paa nordoeyen: Wellington.

søndag 11. mai 2008

Fra Oz til Nz

Vel tilbake paa fastlandet og Airlie Beach innsaa jeg og Christine at helsen ikke var helt paa topp, og store deler av dagene ble tilbragt i sengs paa hostellet... Heldigvis fikk vi antibiotika mot halsbetennelse, naermere bestemt det legen kalte "impressive tonsilitis". Etter faa dager var vi derfor friske og raske igjen.

Etter en natt paa idylliske Magnetic Island var det tid for aa vende snuten mot endestoppet paa turen opp oestkysten, Cairns. Paa veien hit stoppet bussen i en dyrehage, hvor vi fikk se en haug med krokodiller, kenguruer og slanger. Vi fikk ogsaa anledning til aa holde en babykrokodille og noen slanger, ganske kult...

Da bussen naermet seg the final destination, holdt vaar eksentriske sjaafoer et langt foredrag om at denne turen var en "once in a lifetime experience", og om hvor fantastisk backpacking er... Helt til slutt spilte han Green Days "Time of your life", og det er ikke til aa skyve under en stol at vi ble litt vemodige der vi satt... Australia har absolutt vaert et av hoeydepunktene paa turen saa langt.



Foer vi forlot Australia for godt, var det tid for en forhaandsbestilt baattur paa Great Barrier Reef. Her skulle dykkeforholdene vaere enda bedre enn i Whitsundays. Vi saa oss imidlertid noedt til aa vaere snusfornuftige og ta hensyn til vaar noe skrale helse, og begrenset oss derfor til snorkling. Vi saa mange fine koraller likevel, men ikke like mange fisker som lenger soer. Resten av dagen laa vi paa dekk og slikket sol, slett ikke aa forakte det heller...




Deretter pakket vi bort sandalene, gravde fram fleecegenseren fra sekken, og satte kursen mot New Zealand...

I Australia:
- Bruker man mengdeordet "heaps" i annenhver setning... "Heaps of fun", "heaps of people", osv...
- Er alle voksne menn utrolig hyggelige og joviale, mens yngre damer som jobber i butikker, restauranter e.l. generelt er ganske kjipe.
- Spiller de Eagle Eye Cherry sin "Save tonight" i enhver sammenheng
- Er man veldig opptatt av aa spare vann. Folk oppfordres til aa tilbringe maks fire minutter i dusjen.
- Kryr det av eksotiske dyr! Vi har sett ville kenguruer, enorme oegler, en dingo, masse edderkopper og en possom ("en krysning mellom rotte og kenguru", i foelge en av vaare nye norske venner...)
- Er avstandene enorme... Vi tilbragte sikkert tre hele doegn paa bussen oppover oestkysten.
- Snakker alle om paalegget Vegemite, men ingen liker det (jfr. Down under-sangen).
- Har alle surfebrett, men langt fra alle kan surfe.
- Er klesbutikkene preget av "vinterkolleksjonen", som i praksis kun er sommerklaer som ser varme ut, f.eks. kortermede ullgensre.
- Er UGG-sko fremdeles i vinden.
- Kan man ta med seg egen alkohol til enkelte restauranter. Disse er merket med BYO - Bring your own.
- Kryr det av briter!!!
- Forkorter man saa mange ord som mulig, og legger gjerne til en y-endelse: breakfast = brekky, vegetables = veggies, wetsuit = wettie, rash suit = rashie, McDonald's = Makka, Australia = Oz, sunglasses = sunnies osv...
- Drikker alle backpackere billig boksvin, ogsaa kalt "goon"
- Er maanen "opp ned"! Eller rettere sagt vridd 90 grader. Halvmaane ser derfor ut som en U, ikke en C....
- Har alle en utrolig macho maate aa fortelle om farlige eller dramatiske ting... Her er det ikke snakk om aa pakke ting inn eller vaere pedagogisk!

lørdag 3. mai 2008

Sailing the Whitsundays


For aa fullfoere den mest innholdsrike uken paa turen saalangt, og fortsette aa staa opp klokken 06 hver dag, satte vi kursen mot The Whitsunday Islands. Dette er en oeygruppe soer paa Great Barrier Reef, med nydelige strender, turkist vann og glimrende dykkeforhold. Vi hadde booket en todagers tur med en "ProSail Maxi", en 23 meter lang seilbaat som het Condor. Baaten var veldig fin, og hadde vunnet en god del regattaer i sin storhetstid. Ombord var det et riktig hyggelig mannskap paa tre, og 14 passasjerer. Det var egentlig plass til 29stk ombord, men det lave antallet gjorde bare stemningen mer intim og avslappet. Vi var en fin gjeng bestaaende av 8 skandinaver, fire engelskmenn, en amerikaner og en hollender. Alle var utrolig hyggelige, og vi ble saerlig godt kjent med den nederlandske jenten, to norske gutter og en dansk medisinerstudent. (merk at vi er kledd i rosa for aa matche bloggen paa bildet over....)
Her ligger Condor og venter paa oss, mens vi er i land paa en oey.


Tiden paa baaten gikk med til aa slappe av og sole oss, spise god mat som vi fikk servert, og hjelpe til aa reise seilene. Jeg og nederlandske Dunya ble utrolig rutinerte "grinders", uten at jeg helt hvordan det oversettes til norsk (Seilvokabularet mitt er visst ogsaa litt rustent... Vi hjalp iallfall til aa sveive opp seilene paa et vis). Om kvelden drakk vi billig hvitvin (eller "goon", som det av en eller annen grunn kalles her), og la oss klokken ti...

Den ene dagen gikk vi i land paa en av oeyene, hvor Whitehaven beach ligger. Dette var et helt fantastisk sted, med kritthvit sand, krystallklart vann og groenne aaser.

Vi fikk ogsaa anledning til aa dykke i loepet av turen. Jeg var den eneste sertifiserte paa baaten, saa jeg ble like godt med paa de andres introdykk. Litt uvant aa vaere den mest rutinerte i gruppen...;) Det var ganske digg aa slippe toerrdrakten, selv om vi maatte ha en tynn "stinger suit" for aa beskytte oss mot livsfarlige brennemaneter. Dykket var ganske kult, men sikten kunne ha vaert bedre. Vi saa en "sting ray" (a la den som drepte Steve Irwin) og masse fine koraller. Heldigvis fikk vi ogsaa snorklet to ganger i loepet av turen, og da var sikten upaaklagelig. Det ene stedet vi snorklet ble kalt for "the Aquarium" fordi det var saa mye fisk der. Her saa vi enorme mengder fargerik fisk som jeg ikke kan de norske navnene paa. Fra baaten saa vi dessuten havskilpadder og flere delfiner. Alt i alt en fantastisk tur!

Life in the Outback

Paa veien til Hervey Bay hadde vi en overnatting paa en "cattle station", en typisk australsk ranch med hester, kyr og geiter. Dette var helt annerledes fra alt vi har opplevd langs kysten, og absolutt en hyggelig avkobling fra vaare iherdige forsoek paa aa faa litt farge...


Her saa vi blant annet den aller mest skroepelige bilen jeg noensinne har sett...

Hoeydepunktet paa oppholdet var da vi fikk proeve oss som "cowgirls" og samle geiter fra hesteryggen. Jeg hadde ingen tro paa at det skulle gaa i det hele tatt, men fascinerende nok fikk vi jaget alle dyrene foran oss mens vi ropte "hep hep hep!"... Det var faktisk utrolig morsomt. Elisabeth hadde sikkert gjort en enda bedre figur enn meg paa hesteryggen....;) Hesten min het Grace, og var dessverre ikke saerlig glad i de andre hestene. Vi dannet derfor stort sett baktropp, sammen med en ire paa en hest som misvisende nok bar navnet Arrow. Som en naturlig konsekvens er de fleste bildene av resten av gjengen tatt bakfra....
Her er Christine paa sin hest, Shanti (eller var det Shania? Hvem vet...).

Da geitene var vel plassert i innhengningen, fikk vi anledning til aa proeve oss paa leirdueskyting. "Leirduene" var riktignok laget av roed plastikk, men prinsippet var det samme. Jeg traff faktisk paa foerste forsoek, men deretter forsvant nybegynnerflaksen min... Uansett artig aa ha proevd aa skyte med "shotgun" (hva er det paa norsk? Vaapenvokabularet mitt er dessverre ikke helt paa topp....).

Kvelden gikk med til en tradisjonell middag og historiefortelling, foer de som ville fikk proeve seg med en pisk som gaar fortere enn lyden (og lager et forferdelig smell), eller paa den mekaaniske oksen. Jeg gav sistnevnte en sjanse, men ble kastet av ved foerste kunstige "byks". Ikke saerlig behagelig, men jeg fikk i det minste ingen varige men...

Konklusjonen er at vi trivdes i outbacken, men at vi ikke egnet oss helt som country girls... Vi vendte derfor snuten tilbake mot kysten for flere late dager.

fredag 2. mai 2008

The Fraser Island Show

Saa var det tid for et av hoeydepunktene paa Australiaturen: tre dager paa verdens stoerste sandoey, Fraser Island. Her hadde vi booket en "self drive safari", som gikk ut paa aa cruise rundt i en firhjulstrekker sammen med aatte andre backpackere. Om nettene sov vi i telt paa en av de faa campingplassene paa oeyen med innlagt vann. Veldig greit... Christine imponerte stort med sine speiderkunnskaper da teltet skulle settes opp. Jeg hadde skrevet meg opp som sjaafoer, og fikk derfor kjoert rundt paa stranden i tillegg til landeveier som fikk norske fjelloverganger til aa fremstaa som rene autobahn i forhold... Det er helt naturlig med humper og hull paa en halvmeter, i tillegg til roetter og trestammer midt i veien. Foroevrig kan det nevnes at det er mye vanskeligere aa kjoere paa myk sand enn paa snoe, saa det ble en del eksempler paa "rygg, skift gir og proev igjen"-taktikken for aa komme seg loes... Det var uansett utrolig kult aa cruise rundt paa stranden og i skogen! Skikkelig rally-foelelse... Her er et bilde fra den beste delen av veien:
Vi dro rundt sammen med en annen bil, saa vi var 20 personer til sammen. Alt i alt en hyggelig gjeng, selv om vaar bil med fordel kunne vaert bedre sammensatt... Gruppen bestod av Chrstine og meg, to hyggelige danske jenter, to svenske jenter og fire ikke fullt saa hyggelige franskmenn.... De franske satt stort sett i forsetet og roeykte (rett under to store "no smoking"-skilt) og bestemte hvor vi skulle dra, uten aa bry seg om hva vi andre mente. De hadde dessuten ikke sett sikkerhetsvideoen om sandkjoering foer vi dro, men ble sure da de danske proevde aa nevne de viktigste tipsene. Naar de for en gangs skyld forflyttet seg bakover i bilen var det for at jeg skulle kjoere, og da var de kremeksempler paa "backseat drivers"... (av typen "skift gir", "gass paa", "pass deg for vannet!", "ikke saa fort", "det er mye mer ubehagelig for oss her bak" osv...) Ganske irriterende naar man selv har humpet rundt i baksetet mens de har kjoert hele resten av turen! Stemningen ble ikke bedre av at de presterte aa skjelle ut oss norske fordi vi "ikke hadde bidratt med noe paa kjoekkenet", etter at vi hadde tilbydt oss aa hjelpe til med middagen men faatt beskjed om at de heller ville ordne alt selv, og hjulpet til med oppvasken baade etter middag og frokost...

Gruppen ble dessuten satt paa en rekke proevelser, hvilket bidro til aa teste samholdet ytterligere og skape skikkelig reality show-stemning. Den ene morgenen kom vi oss bl.a. for sent avgaarde, og stod i stor fare for ikke aa komme oss av stranden foer det ble flo... Heldigvis dukket avkjoerselen opp i grevens tid (klokken 08.35, fem minutter senere enn tidsfristen vi hadde faatt for aa forlate stranden). Dagen etter hadde en buss faatt motorstopp midt i en sving, og vi brukte en halvtime paa aa kjoere forbi paa utsiden, i helt myk sand. Sjefssjaafoeren, eller Merra som jeg og Christine doepte henne (ogsaa kalt La Mer, siden hun selvsagt var fransk...) fikk oss omsider forbi. Saerdeles daarlig team spirit paa bilen hindret oss ikke i aa nyte alt det fantastiske oeyen har aa by paa:

Her poserer en del av oss paa en sanddyne ved en av de mange innsjoene...


Meg ved Lake Wobby.

Utsikten fra Indian Head. Legg merke til alle firhjulstrekkerne paa stranden.... Fra dette stedet saa vi dessuten delfiner som hoppet i boelgene, ganske kult!
Andre steder av interesse var fantastiske Lake McKenzie (eller McKinsey, som vi miljoeskadde oekonomspirer kalte den... se bildet over!), en frodig regnskog, og Champagne Pools, et bassengaktig, avgrenset omraade som boelgene konstant forsynte med ferskt, "sprudlende" vann. Nesten som paa Odneholmen....;)
Under ser dere en av de mange advarslene om doedsfall man finner rundt i Australia... Dette var plassert ved nedgangen til Champagne Pools. Etter en stund paa reisefot her nede foeler man seg i grunn moksaa heldig som er i live.
Vi saa dessuten en enorm oegle og en dingo. Makan til "ulv, ulv" (eller "dingo, dingo", om du vil!) har vi imidlertid aldri vaert ute for - organisatorene gjorde ikke annet enn aa advare mot de enorme mengdene av dingoer vi kom til aa moete, men vi saa kun en soet, liten hund den siste dagen...




Etter aa ha kjoert paa til dels halsbrekkende veier i tre dager, var vi svaert saa fornoeyde med at leiebilen vaar var like hel. Mens vi ventet paa fergen tilbake til fastlandet og gledet oss til aa faa tilbake depositumet vaart, bestemte vi oss for aa ta et gruppebilde paa bilen (dette var blitt gjort med den andre bilen noen dager i forveien, med stort hell). Denne gangen klatret "kun" 10 av de 20 som var med paa turen opp paa bilen. Da vi senere skulle levere den tilbake, viste det seg at denne poseringen hadde foert til en stor bulk i panseret... Kombinert med et utall fotavtrykk over hele bilen var det ikke vanskelig aa forstaa at skaden var noksaa selvforskyldt. Resultatet var at vi aldri saa de 750 dollarene vi hadde betalt i depositum igjen... Det ble heldigvis "kun" ca 350kr per pers, men det var nok til aa gjoere de gnitne franskmennene enda mer gretne... Vi andre var i det minste fremdeles enige om at det hadde vaert en fin tur!


(Ps. For en mer innlevelsesrik beskrivelse av dette spennende oppholdet, vennligst sjekk Christine sin blogg....;))

Rain in Paradise

Vaare fire dager i Surfers Paradise var dessverre preget av til dels store mengder regn, - en noksaa daarlig deal siden stedets hovedattraksjon er stranden. Dette hindret oss imidlertid ikke i aa tilbringe noen noksaa hyggelige dager! Vi bodde heldigvis paa et saerdeles hyggelig hostell, et ideelt sted aa henge naar vaeret ikke tillot de store utskeielsene. Her ser dere den tidligere nevnte hagen:




Ellers moette vi Andreas hjemmefra, som tok oss med paa et heller regnfylt besoek i den lokale dyreparken. Her fikk vi holde en koala, og mate kenguruer. Ganske kult! Alle dyrene var naturligvis noksaa vaate, og koalaen bestemte seg for aa riste av seg alt vannet mens den var i armene mine... Ganske morsomt i grunn!




Christine fikk en litt toerrere versjon av koalaen... (atter et mislykket forsoek paa aa snu bilder etter at de er limt inn...)



Chilling with the kangaroos!


Like barn leker best, Andreas...;)

Hver loerdag kveld organiserer alle hostellene i Surfers en "Backpackers night out", en real bar til bar-runde med flere hundre deltakere. Dette kunne vi selvsagt ikke takke nei til, og det angret vi heller ikke paa! En utrolig morsom helaften med mange hyggelige folk. Needless to say - det var litt vanskelig aa staa opp klokken ni for aa sjekke ut dagen derpaa... Denen dagen gikk foroevrig med til aa se paa en surfekonkurranse paa stranden. Det var litt vanskelig aa faa med seg akkurat hva som foregikk til enhver tid, men det var ingen tvil om at gutta visste hva de drev med! Det foeltes dessuten som den ultimate australske opplevelse...

Deretter vendte vi snuten mot Brisbane, en hyggelig storby som viste seg aa ligge et stykke fra kysten... Her glimret derimot solen med sitt naervaer. Heldigvis kan byen skimte med en koselig kunstig strand, plassert ved en tilsvarende tillaget lagune. Her tilbragte vi store deler av vaare to dager i Brisbane, kun avbrutt av en hyggelig baattur paa elven som gaar gjennom hele byen.


Selvsagt var den falske stranden utstyrt med et sett livvakter, til tross for at vannet var maks 1,5 meter dypt...


Onsdag morgen satte vi kursen mot den gudsforlatte strandbyen Hervey Bay, hvor turen til Fraser Island skulle gaa fra...

onsdag 16. april 2008

Down under....

Etter en maaned i Asia, var det paa tide aa vende snuten mot Australia. Vi saa fram til lange, late dager paa stranden i et land helt uten templer og boblevester. Skuffelsen var derfor stor da de to foerste dagene var preget av et saerdeles skiftende skydekke, med timinutters regnbyger en gang i timen. Skiftende vaer til tross - det var lett aa se at Sydney var en utrolig fin by, med masse flotte steinbygninger, store parker og flere idylliske havneomraader. De foerste dagene gikk med til den foerste joggeturen siden jeg forlot Bergen, personlig pleie i form av frisoertime og fotbehandling (et forsoek paa a bli klar for stranden etter en maaned iherdig trasking som turist), diverse sightseeing, en fantastisk, fuktig tur med speedbaat i havnen og atter et kinobesoek. Etterhvert som solen kom fram fikk vi dessuten besoekt to nydelige strender - Bondi og Manly Beach. For aa komme til sistnevnte tok vi en utrolig koselig ferge med panoramautsikt til operahuset og Harbour Bridge.

I loepet av vaar maaned i Australia skal vi bevege oss oppover oestkysten til Cairns i nord. I den forbindelse har vi gaatt til anskaffelse av et fleksibelt busspass, hvor man kan hoppe av og paa bussen paa ulike steder underveis. Foerste stopp var Byron Bay, en koselig strandby som ligger en 12 timers busstur nord for Sydney (det var heldigvis nattbuss, hvorav vi sov ca 10 timer... Atter en gang er jeg takknemlig for mitt gode sovehjerte!). Den foerste dagen paa stranden fikk jeg for meg at det ikke var noedvendig med solkrem paa leggene, noe som viste seg aa vaere en total feilvurdering... Etter fire dager med ivrig bruk av aloe vera, sunblock og dekkende bentoey er jeg fremdeles dyproed fra knaerne og ned, og det svir fremdeles naar jeg dusjer i vann over 25 grader... Herlig!





Uansett - i Byron Bay var det paa tide aa proeve seg paa den ultimate australske aktiviteten - surfing. Det er definitivt det kuleste vi har gjort saa langt! Vi kjoerte til stranden i en minivan med reggae paa anlegget og en lokal "surf dude" bak rattet, med halvlangt blondt haar, litt for brun hud, og som brukte minst to av ordene "mate", "awesome", "cool", "babe" og "gang" i hver setning. Det er vel det 34 aar med surfing gjoer med deg... Paa veien maatte vi skrive under paa at vi var klare over at vi kunne bli angrepet av hai, bli drept av aa faa vaart eget brett i hodet eller bli dratt ut av stroem. Veldig oppmuntrende! Skrekkscenarier til tross - vi kom oss helskinnet gjennom to dager med proeving og feiling, store mengder latter og svelging av vann. Og i tilfelle det var noen tvil - surfing er minst saa vanskelig som det ser ut! Men vi kom oss iallfall opp i staaende posisjon lenge nok til aa bli foreviget av den ivrige fotografen paa land, saa da er jeg forsaavidt fornoeyd...;) Jeg kjoepte selvsagt en litt overpriset CD med en god del toeffe bilder ("and surfing is all about looking cool", som instruktoeren stadig presiserte). Hvor kule vi faktisk saa ut i faar dere bedoemme selv...;) Uansett - en utrolig morsom erfaring! Jeg kan melde om moerbankede armer og (om mulig) enda roedere foetter (disse stakk dessverre ut fra vaatdrakten), men ellers ingen varige men.
Jada.... Full kontroll!
Practice makes perfect....
Tadaaah....!

Gruppebilde....

Ellers gikk tiden i Byron Bay med til uteliv og mingling med masse hyggelige folk fra hostellet. I dag vendte vi snuten nordover mot Surfers Paradise, hvor vi skal vaere i fire dager. Her har vi installert oss paa et utrolig koselig hostell med en eksotisk hage og laguneaktig svoemmebasseng. Hvis vaeret tillater det er planen aa slappe av paa stranden, og kanskje besoeke et vannland. Vi skal ogsaa moete Andreas fra Storheia som studerer her. Det er ogsaa gode forhold for dykking, fotturer og padling her, saa mulighetene er mange... Life is good!:)