The Fraser Island Show

Saa var det tid for et av hoeydepunktene paa Australiaturen: tre dager paa verdens stoerste sandoey, Fraser Island. Her hadde vi booket en "self drive safari", som gikk ut paa aa cruise rundt i en firhjulstrekker sammen med aatte andre backpackere. Om nettene sov vi i telt paa en av de faa campingplassene paa oeyen med innlagt vann. Veldig greit... Christine imponerte stort med sine speiderkunnskaper da teltet skulle settes opp. Jeg hadde skrevet meg opp som sjaafoer, og fikk derfor kjoert rundt paa stranden i tillegg til landeveier som fikk norske fjelloverganger til aa fremstaa som rene autobahn i forhold... Det er helt naturlig med humper og hull paa en halvmeter, i tillegg til roetter og trestammer midt i veien. Foroevrig kan det nevnes at det er mye vanskeligere aa kjoere paa myk sand enn paa snoe, saa det ble en del eksempler paa "rygg, skift gir og proev igjen"-taktikken for aa komme seg loes... Det var uansett utrolig kult aa cruise rundt paa stranden og i skogen! Skikkelig rally-foelelse... Her er et bilde fra den beste delen av veien:
Vi dro rundt sammen med en annen bil, saa vi var 20 personer til sammen. Alt i alt en hyggelig gjeng, selv om vaar bil med fordel kunne vaert bedre sammensatt... Gruppen bestod av Chrstine og meg, to hyggelige danske jenter, to svenske jenter og fire ikke fullt saa hyggelige franskmenn.... De franske satt stort sett i forsetet og roeykte (rett under to store "no smoking"-skilt) og bestemte hvor vi skulle dra, uten aa bry seg om hva vi andre mente. De hadde dessuten ikke sett sikkerhetsvideoen om sandkjoering foer vi dro, men ble sure da de danske proevde aa nevne de viktigste tipsene. Naar de for en gangs skyld forflyttet seg bakover i bilen var det for at jeg skulle kjoere, og da var de kremeksempler paa "backseat drivers"... (av typen "skift gir", "gass paa", "pass deg for vannet!", "ikke saa fort", "det er mye mer ubehagelig for oss her bak" osv...) Ganske irriterende naar man selv har humpet rundt i baksetet mens de har kjoert hele resten av turen! Stemningen ble ikke bedre av at de presterte aa skjelle ut oss norske fordi vi "ikke hadde bidratt med noe paa kjoekkenet", etter at vi hadde tilbydt oss aa hjelpe til med middagen men faatt beskjed om at de heller ville ordne alt selv, og hjulpet til med oppvasken baade etter middag og frokost...

Gruppen ble dessuten satt paa en rekke proevelser, hvilket bidro til aa teste samholdet ytterligere og skape skikkelig reality show-stemning. Den ene morgenen kom vi oss bl.a. for sent avgaarde, og stod i stor fare for ikke aa komme oss av stranden foer det ble flo... Heldigvis dukket avkjoerselen opp i grevens tid (klokken 08.35, fem minutter senere enn tidsfristen vi hadde faatt for aa forlate stranden). Dagen etter hadde en buss faatt motorstopp midt i en sving, og vi brukte en halvtime paa aa kjoere forbi paa utsiden, i helt myk sand. Sjefssjaafoeren, eller Merra som jeg og Christine doepte henne (ogsaa kalt La Mer, siden hun selvsagt var fransk...) fikk oss omsider forbi. Saerdeles daarlig team spirit paa bilen hindret oss ikke i aa nyte alt det fantastiske oeyen har aa by paa:

Her poserer en del av oss paa en sanddyne ved en av de mange innsjoene...

Meg ved Lake Wobby.

Utsikten fra Indian Head. Legg merke til alle firhjulstrekkerne paa stranden.... Fra dette stedet saa vi dessuten delfiner som hoppet i boelgene, ganske kult!

Andre steder av interesse var fantastiske Lake McKenzie (eller McKinsey, som vi miljoeskadde oekonomspirer kalte den... se bildet over!), en frodig regnskog, og Champagne Pools, et bassengaktig, avgrenset omraade som boelgene konstant forsynte med ferskt, "sprudlende" vann. Nesten som paa Odneholmen....;)

Under ser dere en av de mange advarslene om doedsfall man finner rundt i Australia... Dette var plassert ved nedgangen til Champagne Pools. Etter en stund paa reisefot her nede foeler man seg i grunn moksaa heldig som er i live.

Vi saa dessuten en enorm oegle og en dingo. Makan til "ulv, ulv" (eller "dingo, dingo", om du vil!) har vi imidlertid aldri vaert ute for - organisatorene gjorde ikke annet enn aa advare mot de enorme mengdene av dingoer vi kom til aa moete, men vi saa kun en soet, liten hund den siste dagen...




Etter aa ha kjoert paa til dels halsbrekkende veier i tre dager, var vi svaert saa fornoeyde med at leiebilen vaar var like hel. Mens vi ventet paa fergen tilbake til fastlandet og gledet oss til aa faa tilbake depositumet vaart, bestemte vi oss for aa ta et gruppebilde paa bilen (dette var blitt gjort med den andre bilen noen dager i forveien, med stort hell). Denne gangen klatret "kun" 10 av de 20 som var med paa turen opp paa bilen. Da vi senere skulle levere den tilbake, viste det seg at denne poseringen hadde foert til en stor bulk i panseret... Kombinert med et utall fotavtrykk over hele bilen var det ikke vanskelig aa forstaa at skaden var noksaa selvforskyldt. Resultatet var at vi aldri saa de 750 dollarene vi hadde betalt i depositum igjen... Det ble heldigvis "kun" ca 350kr per pers, men det var nok til aa gjoere de gnitne franskmennene enda mer gretne... Vi andre var i det minste fremdeles enige om at det hadde vaert en fin tur!

(Ps. For en mer innlevelsesrik beskrivelse av dette spennende oppholdet, vennligst sjekk Christine sin blogg....;))