Updates

Så var det på høy tid med en liten oppdatering fra California. Det har gått i ett den siste måneden, med både masse skole og masse moro. Jeg skal prøve å gi en noenlunde kortfattet statusrapport, men jeg kan ikke love noe...

Skolen

Siden sist har vi kommet gått i gang med hverdagen på Monterey Institute of International Studies. Jeg har valgt følgende fag: International Negotiations, the China Factor, Global Politics og Introduction to Terrorism. Jeg er fornøyd med valget, og særlig de to siste er veldig interessante. Foreleserne er generelt engasjerte og erfarne. Jeg har kun fag mandag og onsdag, men hver onsdag har jeg til gjengjeld forelesning fra 12 til 21. Needless to say - onsdag er ikke akkurat min yndlingsdag... Studentene på skolen er generelt hyggelige og imøtekommende, men det er litt vanskelig å bli godt kjent med noen fordi jeg stort sett løper fra time til time de dagene jeg er på skolen. Ellers er folk langt over gjennomsnittet internasjonalt orienterte, og alle snakker minst to språk og har (med få unntak) tilbragt noe tid i utlandet. Forøvrig vil jeg anslå at minst 90% stemmer Democrats, minst 70% har Mac, det er stort fokus på "change the world" og "save the trees" på skolen. Litt overgang fra NHH og CBS, kan man si... Det eneste skåret i gleden er at foreleserne er særdeles glad i innleveringer og jevnt arbeid, noe som passer nokså dårlig med min laidbacke livsstil og manglende "time management skills". Heldigvis får man stort sett latterlig positive tilbakemeldinger på det meste man leverer, så hemmeligheten er nok å minimere perfeksjonismen for å unngå å bruke hele oppholdet på skolearbeid.

Besøk av Juni

1. oktober kom Juni på besøk fra Norge, som første stopp på sin to måneders tur til California, Mellom- og Sør-Amerika. Hun tilbragte først en uke i Monterey, før vi tok en helg i San Francisco sammen med Helle og Henrik. Denne uken gikk med til diverse sightseeing i og rundt Monterey, og jeg fikk en glimrende anledning til å se ting jeg ikke hadde rukket enda...

Den første dagen leide vi kajakker ved Lovers' Point, rett nedenfor der vi bor. Her padlet vi rundt i en time, og så både seler, en oter, et utall store fugler og en hel haugmed tang (som av en eller annen grunn kalles Kelp). Det går faktisk et slags "tangbelte" langs hele kysten i området, som sørger for et yrende dyreliv i vannskorpen. Det var utrolig deilig å komme seg ut på sjøen i det fine været.

Her poserer Juni ved kajakkutleien. Senere på dagen fikk vi også utforsket Carmel-by-the-Sea, en utrolig koselig landsby 10 min sør for Monterey. Her finnes utrolig mange sjarmerende, eventyraktige trehus, ekslusive butikker, koselige caféer og en nydelig strand. Clint Eastwood har faktisk vært borgermester i byen, og jeg kunne tenke meg å få et sommerhus her når jeg blir gammel og rik... Foreløpig syntes vi det var gøyere å leke på stranden:

En annen ting som har stått på min "to do list" en god stund, er å kjøre nedover Highway 1. Dette tok jeg og Juni fatt på, og fikk bl.a. se en fantastisk strand med et noe overvurdert "waterfall"...

...kjempestore redwood-trær i Pfeiffer Burns State Reserve....



...det utrolig koselige River Inn i Big Sur, med stoler plassert uti elven...

...og generelt mye vakker utsikt...

...f.eks. denne broen over turkist vann.
Lørdagen dro vi til Stanford for å overvære en ekte amerikansk fotballkamp, mellom college-rivalene Stanford og UCLA. Dette var en artig opplevelse, med utrolig god stemning på tribunen og et forrykende show på banen. Utover selve spillerne sikret et hav av cheerleaders og et enormt opptog av musikanter et upåklagelig show.

Med oss på tribunen hadde vi intet mindre enn en bergenser som spiller amerikansk fotball, så han hadde vært så vennlig å legge ut de mest grunnleggende reglene på nettet til oss før kampen. Disse hadde jeg dessverre ikke rukket å titte på, så den første timen av kampen gikk med til å stille mer eller mindre totalt forvirrede spørmsål til han og de andre gutta (viktig å diversifisere litt for å unngå at folk blir altfor lei av ens blonde spørsmål).

Etterhvert begynte vi å synes at kampen var ganske kul, til tross for at vi tidvis ikke forstod 100 % hvorfor folk jublet eller buet.

Det var heldigvis litt mer idiotsikkert å følge med på det cheerleaderne drev med... Jeg fikk også investert i en Stanford-tskjorte, så nå kan jeg late som om jeg har gått på både Harvard, Berkeley og Stanford...

Resten av uken måtte jeg dessverre jobbe med en innlevering og en midterm, men Juni var særdeles god til å underholde seg selv. Hun fikk unnagjort både whale watching, Monterey Bay Aquarium, IMAX cinema og en lengre sykkeltur på tre dager, hvilket er mer enn jeg har klart på en og en halv måned...;) Alt i alt - veldig kjekt å ha besøk.

Besøk av Henrik

Torsdag 8.oktober var det tid for å leke ferie igjen og vende snuten mot San Francisco med Juni og Helle. Her fikk jeg et gledelig gjensyn med Henrik, og vi tilbragte en utrolig koselig helg alle fire. Vi bodde på et veldig fint hotell ved Union Square, Park 55, og fylte tiden med shopping, wining and dining og sightseeing. Et av høydepunktene kom allerede torsdag kveld, da vi hadde spist på en bedre sushirestaurant i området Castro. Denne delen av byen er kjent for sitt høye antall homofile, så da vi spurte servitrisen om hun kunne anbefale et utested sørget vi for å presisere at det skulle være "a straight bar". Servitrisen så da bare dumt på Helle, og sa "Honey - you're in gay town"... Hun klarte faktisk å overtale oss til å gå på the gay bar "Trigger" i stedet, og advarte meg om å passe godt på Henrik...;) Dette var et veldig morsomt, men annerledes sted, hvor tre muskuløse menn i speedobukser danset rundt på et podium... Så har vi opplevd det også.

Et mer stuerent høydepunkt var turen til Alcatraz på lørdagen. her fikk vi en veldig interessant audio tour, og nøt den fantastiske utsikten over byen og bukten.

For sikkerhets skyld holdt U.S. Navy flyshow den helgen, med de såkalte "Blue Angels". Utrolig stilig å se på fra våre front row seats....

Lørdag kveld spiste vi tapas på en fantastisk restaurant som jeg fikk anbefalt av Nessim, en tysker jeg møtte på Harvard som bor i San Fran. Han joinet oss også etter maten for en hyggelig bytur.

Den siste dagen utforsket vi området Haight-Ashbury, et utrolig sjarmerende område kjent for sine viktorianske hus og hippier. Her ligger mange koselige caféer og artige butikker, og det er et utmerket sted for people watching. Mens vi var inni en butikk sa fdessuten de ansatte at Bob Dylan nettopp hadde gått forbi, men disse ryktene kan ikke bekreftes.... Men hvis Bob var i byen den helgen, så var det nok der han ville vært...

Søndag dro alle unntatt Juni tilbake til Monterey, hvor Henrik skulle være i en uke. Det var utrolig koselig å ha ham på besøk, og vi fikk kost oss med wine tasting, restaurantbesøk, spa, og tur til Carmel. Vi hadde også ambisjoner om å gjenta suksessen med Highway 1, men en kraftig forkjølelse satte dessverre kjepper i hjulene. Han forlot byen for to dager siden, så nå er det dessverre tilbake til hverdagen... helt til Mamma og Elisabeth kommer på fredag. Gleder meg!:) Jeg får grave meg ned i skolearbeid inntil den tid...

Road trip to LA

Den 3. september bestemte vi oss for å innvie vår nye leiebil, en lekker, hvit Dodge Journey, med et brak - nærmere bestemt med en road trip til Los Angeles. Sofie fylte dessuten 25 på søndagen, så timingen var upåklagelig. Vi ble faktisk en fin liten gjeng på 13, dvs. alle oss norske på skolen + våre to danske roommates Helle og Sofie. Langhelgen gikk stort sett med til wining and dining, byturer på diverse fancy klubber, litt shopping og avslapping på Manhattan Beach og Venice Beach. Alt i alt en forrykende helg, som vi merket på både helsen og lommeboken i en god stund etterpå...

Her tanker vi opp gliset in the middle of nowhere, hvor det sikkert var 50 grader.

Vi bodde på et utrolig kult motell i West Hollywood, som danskene hadde oppdaget mens de reiste rundt i sommer. Det het Farmer's Daughter, og var mildt sagt gjennomført innredet, med hageredskaper på veggene, rutete gardiner og blomsterkanner til pynt.

Basseng var der også, noe vi satte stor pris på hver morgen... Hotellrestauranten Tart serverte dessuten fantastisk frokost, så vi fikk med andre ord en veldig god start på dagene til tross for sene kvelder.

Vi hadde heldigvis fått anbefalt en god del klubber og barer, så med ett unntak (fjortisstedet Area) var vi veldig fornøyde med kveldene. My Place, Teddy's og XIV kan absolutt anbefales, og trofaste seere av The Hills kjenner kanskje igjen noen av navnene... Vi så visstnok noen av stjernene derfra også, men det gikk meg hus forbi.

Lørdagen gikk med til shopping i Melrose Avenue, Rodeo Drive og på Beverly Center. Christine, Helle og Sofie var dessuten i Robertson Avenue, hvor de blant annet var inni en solbrillebutikk i 20min sammen med Lindsay Lohan... Hun så visstnok enda mer ut som et vrak i virkeligheten.

The girls in Melrose Avenue.
Vi sa at det var Sofie sin bursdag hver dag, så hun fikk intet mindre enn fire gratis desserter i løpet av helgen...

Vi var også veldig heldige med restarantvalget hver kveld, noe som skyldes flittig bruk av anbefalinger, samt min LA-bok. Sushi på Koi og biff på STK var to av høydepunktene. Begge steder hadde egne områder til paparazziene utenfor... Her spiser vi på Roosevelt Hotel fredag kveld.

På stranden i Venice Beach leide jeg og Helle såkalte Boogie Boards, noe som var utrolig kult faktisk. En irriterende liten jente spurte riktignok om å få låne mitt, og begynte å legge ut om at hun var fattig og at det var brorens bursdag... Jeg svarte "maybe later" og gikk over til den andre delen av stranden. Amerikanere har virkelig ingen hemniger med å snakke til fremmede.

The bay is safe on our watch...

Vi syntes selv vi så ganske kule ut...

Det var faktisk ikke så lett som vi trodde, men vi fikk heldigvis dreisen på det etterhvert.

Board Babes...

Vi var alle enige om at det var en fantastisk tur! Og at det var deilig å komme tilbake til stille, rolige Monterey på søndagen...;)

Party in the Pastel Paradise

Etter to lange innlegg om alle mine mer eller mindre givende førsteinntrykk fra California, ble det visst litt stille her inne. Dessverre er det sånn at når man først opplever noe som er verdt å skrive hjem om, så mangler man tiden til å gjøre nettopp det... Her kommer derfor en aldri så liten oppsummering av de siste to ukene.

Lørdag 29. august arrangerte vi innflyttingsfest i Pastellparadiset vårt i Pacific Grove. For at gjestene skulle stå i stil til de fargerike omgivelsene, ble temaet pastellfarger. Siden skolen ikke hadde startet på dette tidspunktet, var vi egentlig litt usikre på om vi kjente nok folk til å holde en fest. Vi inviterte derfor alle som vi snakket med i mer enn fem minutter i løpet av den første uken, enten det var på "bli kjent-aktiviteter" på skolen eller på den lokale baren, Mucky Duck. Utover de selvskrevne gjestene, dvs. de 20 skandinavene på skolen, var vi var derfor ganske spente på hvem som kom til å dukke opp.

På forhånd hadde vi hørt fra flere hold at amerikanere foretrekker å ringe til politiet istedenfor å komme bort og ringe på hvis naboene bråker. Vi bestemte oss derfor for å ta en nabovarselrunde lørdag ettermiddag. Alle fire troppet derfor opp til de seks nærmeste husene i gaten, som vi antok å være i umiddelbar fare for å bli utsatt for støy senere på kvelden. Alle naboene var utrolig koselige og imøtekommende, stilte masse spørsmål om hvor vi kom fra og hva vi drev med, og sa at det overhode ikke var noe problem at vi skulle holde fest. Den gamle damen i nabohuset sa dessuten at hun skulle feire barnebarnets bursdag klokken 17.30, så hun kom likevel ikke til å være hjemme...:) Naboen på den andre siden sa at han hadde en datter på "about your age" (hun viste seg å være 12) som kanskje ville komme bortom... En tredje dame inviterte oss inn og spurte om hun skulle kjøre oss til supermarkedet en dag, mens et ungt par sa at de likevel sov med ørepropper. Alle takket med andre ord nei til tilbudet om å få vårt telefonnummer så de kunne ringe hvis vi var for høylytte. Alt i alt fikk de oss til å føle oss riktig så velkomne i nabolaget.

Kvelden startet med middag med de tidligere nevnte bergenserne Hans og Tarjei. I den forbindelse fikk vi testet vår lille hage og ikke minst grillen. Utover kvelden dukket det opp en herlig miks av fargerikt antrukne mennesker som vi kjente mer eller mindre (helst mindre...). Stemningen var generelt god, noe som ble forsterket av at vi i god amerikansk stil hadde stilt med både punsj og et par "kegs" (øltønner). Alle så ut til å kose seg, og festen gikk festlig, men ryddig for seg.

Her er Helle med sine nye venner, Nicki og Alberto (og norske Bjørn i bakgrunnen).

Ved 03-tiden stod jeg og viste noen bilder på mitt kamera til en fyr fra skolen, da jeg plutselig hørte en fremmed stemme si "That's a good one!" Da jeg løftet blikket så jeg til min store forskrekkelse rett opp på en politimann... Han var åpenbart kommet inn bakveien, og ba om å få se legitimasjon. Jeg og Sofie løp og hentet både pass og førerkort, og kunne til konstabelens store overraskelse bevise at vi var over 21 (merkelig at alle synes vi ser så unge ut her borte!). Han skrev ned navnene våre, og sa vennlig at alle måtte gå hjem fordi en nabo hadde ringt og klaget. Jeg spurte om vi ikke kunne være der litt lengre hvis vi bare var mer stille, og han gikk med på det så lenge vi fikk inn alle som satt ute i hagen, samt skrudde ned musikken. Dette fungerte fint i ca fem minutter etter at politiet gikk, før en lettere beruset nordmann gikk bort og skrudde opp musikken på maks. Jeg og Helle fløy nærmest gjennom luften mot stereoanlegget for å skru ned volumet, men til ingen nytte - det banket allerede på døren igjen og den uniformerte mannen sa de klassiske ordene man alltid hører i high school movies: "The party's over, guys...".

Alle aksepterte dette, takket overraskende pent for seg og skyndet seg ut døren. Amerikanere er tydeligvis vant til at de fleste fester ender sånn... Den eneste som nektet å akseptere at festen var slutt, var en utrolig kverulerende fyr ved navn Rob. Han begynte å krangle med politiet allerede første gang de kom, og hevdet at de ikke hadde rett til å komme inn bakdøren osv... Alle vi i husstanden gjentok gang på gang at han bare skulle la det ligge, og at vi ikke brydde oss, og ble ganske irriterte siden politiet allerede hadde sagt at de var snille som lot oss slippe bot for å forstyrre nabolaget. Stemningen mellom oss og politiet var i det minste god, og jeg spurte derfor om å få ta et bilde sammen med han ene. Her poserer jeg, mr Officer og norske Aase... (Mamma og Pappa, jeg regner med at dere ønsker dere en innrammet versjon til jul!)

Kverulanten Rob gav seg imidlertid ikke, og fortsatte å mase selv etter at alle var gått ut for å vente på taxi foran huset. Jeg gadd ikke å blande meg mer, så vi gikk bare inn igjen og lukket døren bak oss. Dagen derpå fikk vi høre at denne Rob var blitt lagt i bakken med håndjern, måtte tilbringe natten på glattcelle for "public intoxication", og må stille i retten i november... Moralen er "Pick your battles"...

Vi var naturligvis veldig nysgjerrige på hvem av våre tilsynelatende hyggelige naboer som hadde ringt til the PG Police. Dette fant jeg imidlertid ut av tidlig søndag morgen, da jeg var på vei til bosset med masse tomflasker, ikledd pysjamasbukse og hettegenser. En av nabodamene fra dagen før (Henrietta på ca 50) kom løpende over veien da hun så meg, og sa "we need to chat". Hun klaget over at det var "a pretty loud party", og at selv om folk satte pris på at vi kom og introduserte oss, så mente hun at vi nok hadde "alienated quite a few people". Det viste seg i det minste at det var noen av dem vi ikke hadde gått til som hadde ringt politiet. Jeg beklaget, og sa at det ikke skulle skje igjen, og hun endte med å gi meg en klem... Amerikanere, ass.

Tilbake på skolen var folk iallfall fornøyde med kvelden, og kommenterte at de var imponerte over at den hadde vart såpass lenge...

Monterey: First impressions...

Vi ankom som sagt Monterey i vår minivan fredag kveld. Vel fremme spiste vi på Bubba Gump, og det viste seg da at Helle aldri har sett Forest Gump... Needless to say ble vi enige om å se denne før vi spiser der neste gang. Etter måltidet skrev vi inn adressen til vårt nye hjem på GPSen, og kjørte spent oppover de bratte bakkene mot 7th street. Der møtte et veldig koselig, dog særdeles fargerikt, syn oss... Vårt nye hus består av to etasjer, hvor den ene inneholder fin stue med parkett, et lite toalett, flisebelagt kjøkken og tilhørende mintfarget spisekrok.

I overetasjen ligger tre soverom, en gang og to bad. Her har huseierne virkelig latt kreativiteten få fritt spillerom, og dette gir seg utslag i vegger og pynt i (nesten) alle regnbuens farger. Siden vi er fire som skal dele tre soverom trakk vi lodd om hvor de forskjellige skulle bo. Sofie endte på det lilla rommet (såkalt lavendelfarget), jeg på det lyseblå, og Helle og Christine på det ferskenfargede "master bedroom". Sistnevnte hadde også et eget bad.

Mitt rom var åpenbart gutterommet, med Ole Brumm-bilde på veggen (nei, Henrik - Ole Brumm er ikke en kjent nordmann, men det norske navnet på Winnie the Pooh...), og et "maritimt tema" med intet mindre enn 16 pyntefisker i ulike farger og størrelser. Det eneste feminine ved rommet er et lyseblått fuglehus som ligner en strandhytte (et av overraskende mange pyntefuglehus spredd rundt i huset), samt et "walk in closet" - som riktignok var fyldt med leker. Jeg fikk heldigvis komprimert disse, satt sammen de to enkle sengene, fjernet 14 av fiskene, og kjøpt et speil - så nå er rommet faktisk riktig så koselig.

Planen er å bytte rom halvveis i semesteret, så jeg og Sofie skal dele rom fra oktober en gang.

Her holder vi LAN-party på Sofies rom, som de computer geekene vi er...:)

Monterey downtown er på mange måter delt i to - gaten Cannery Row, og Downtown hvor skolen og Fisherman's Wharf befinner seg. Cannery Row ligger 10 min downhill fra oss, med mange koselige cafeer og restauranter (inkludert Starbucks, wee...) og Monterey Bay Aquarium. Denne gaten har forøvrig gitt navn til en bok av John Steinbeck, Montereys store sønn. Selve downtown er også veldig hyggelig, med kino, en del cafeer og enkelte butikker. Det skal visstnok ligge et kjøpesenter ikke så langt herfra, men vi satser på å spare shoppingen til diverse helgeutflukter. Fisherman's Wharf er en pir med mange boder og fiskerestauranter, som minner litt om sin navnesøster i San Fran. Herfra kan man også se en del av Monterey Bays yrende sjøliv; vi så blant annet en sel da vi var der. Her står Helle foran en candy shop på piren:

Som ekte (?) Københavnere gikk vi til innkjøp av sykler allerede den tredje dagen, i påvente av at vi får skaffet oss en bil. Vi var på en enorm bruktbilbutikk den første dagen, hvor en litt for pågående selger prøvde å prakke på oss en del forskjellige biler til ca $9000. Vi hadde imidlertid egentlig satt en grense på $5000, og jeg hadde en ganske dårlig magefølelse hele tiden mens vi var der... Heldigvis fortalte en hjelpsom taxisjåfør oss at vi kunne finne en helt fin bil til $3000, og tipset oss om hvor vi skulle lete. Vi vurderer også å leie en bil for hele oppholdet, siden prisen for dette kanskje går opp i opp med forventet verditap på en eventuell bil når vi selger den i desember. Syklene fungerer iallfall fint foreløpig, selv om jeg savner min DBS Kilimanjaro når jeg sliter meg opp den latterlig bratte bakken fra hovedveien på min "cruiser" sykkel uten gir... Det tar bare 12min å sykle til skolen, men 20 å sykle hjem. Her står glisene foran huset vårt og den noe overdimensjonerte garasjen...

Mandag begynte introduksjonsuken på skolen, med en rekke informasjonsmøter og bli kjent-aktiviteter. En del av aktivitetene var overdrevet kreative og amerikanske, med mye fokus på "values, dreams and ambitions" og "fred og krig og politikk og sånn". Men folk virker hyggelige, og jeg gleder meg til å begynne på skolen på mandag. Innen den tid skal vi velge fag, ha rebusløp rundt på campus og mingle på en av byens få barer.

Et av ukens høydepunkt i Monterey er Farmer's Market, som finner sted i en av hovedgatene hver tirsdag. Dette er en utrolig trivelig begivenhet, med masse artige boder og deilige smaksprøver. Vi spiste oss mette på gratis frukt og kebab, og ikke fullt så gratis sjokoladedekkede jordbær med det passende navnet "Pieces of Heaven"... Vi ble enige om å gjøre dette til en ukentlig tradisjon.

I morges testet jeg mine nye joggesko og løp en lengre tur langs sjøen for å utforske Pacific Grove. Her er det faktisk helt nydelig, med masse små bukter med klipper og strender. Det går en sti langs hele strandlinjen hvor man kan gå, løpe og sykle, noe jeg har ambisjoner om å gjøre noenlunde jevnlig.

Senere på dagen kom Hans og Tarjei innom i sin utrolig fete leiebil, og tok oss med på road trip rundt i byen. Her ble det også anledning til en aldri så liten photo shoot på "Lovers' point", et idyllisk klippeområde rett nedenfor der vi bor.

Ellers kan jeg nevne at Christine ankom California igjen i går kveld, så nå er husstanden komplett. Her er første fellesbilde av the roomies (f.v. Sofie, Helle, Christine og meg):

Pacific Grove er faktisk en egen liten by, med et enda mindre sentrum. Her er det rett og slett fantastisk koselig, og hele området ligner på et område i Disneyland eller Gilmore Girls (uten videre sammenligning forøvrig). Husene er staselige og fargerike, og stemningen er veldig stille og rolig... Alle husene her er veldig forskjellige, og alle har diverse farger og ymse krimskrams til pynt i hagen, så man blir gående å (og? Jeg begynner allerede å glemme norsken, det lover dårlig...) studere hvert enkelt hus hver gang man beveger seg rundt i området. Den Californiske varmen har foreløpig glimret med sitt fravær, men det er sol og 15-20 grader nesten hver dag. Ulempen er at også denne byen er ganske tåkete, med avkjølende havbris i all slags vær, og kalde morgener. Ordet på gaten sier heldigvis at det skal bli varmere i september og oktober, så det er ihvertfall greit å vite at vi går lyse tider i møte.

Utrolig at jeg klarer å skrive en liten roman selv om vi egentlig ikke har opplevd så mye foreløpig... Satser på færre beskrivelser og flere opplevelser i neste innlegg! I helgen tenker vi blant annet å holde innflytningsfest, og neste weekend blir det mest sannsynlig en tur til LA og Santa Barbara i anledning Labor Day. Sånn det ser ut nå skal jeg bare ha timer mandager og onsdager, så da ligger forholdene til rette for utflukter. Så får vi se hvor langt studielånet rekker dette semesteret...:)