Lørdag 29. august arrangerte vi innflyttingsfest i Pastellparadiset vårt i Pacific Grove. For at gjestene skulle stå i stil til de fargerike omgivelsene, ble temaet pastellfarger. Siden skolen ikke hadde startet på dette tidspunktet, var vi egentlig litt usikre på om vi kjente nok folk til å holde en fest. Vi inviterte derfor alle som vi snakket med i mer enn fem minutter i løpet av den første uken, enten det var på "bli kjent-aktiviteter" på skolen eller på den lokale baren, Mucky Duck. Utover de selvskrevne gjestene, dvs. de 20 skandinavene på skolen, var vi var derfor ganske spente på hvem som kom til å dukke opp.
På forhånd hadde vi hørt fra flere hold at amerikanere foretrekker å ringe til politiet istedenfor å komme bort og ringe på hvis naboene bråker. Vi bestemte oss derfor for å ta en nabovarselrunde lørdag ettermiddag. Alle fire troppet derfor opp til de seks nærmeste husene i gaten, som vi antok å være i umiddelbar fare for å bli utsatt for støy senere på kvelden. Alle naboene var utrolig koselige og imøtekommende, stilte masse spørsmål om hvor vi kom fra og hva vi drev med, og sa at det overhode ikke var noe problem at vi skulle holde fest. Den gamle damen i nabohuset sa dessuten at hun skulle feire barnebarnets bursdag klokken 17.30, så hun kom likevel ikke til å være hjemme...:) Naboen på den andre siden sa at han hadde en datter på "about your age" (hun viste seg å være 12) som kanskje ville komme bortom... En tredje dame inviterte oss inn og spurte om hun skulle kjøre oss til supermarkedet en dag, mens et ungt par sa at de likevel sov med ørepropper. Alle takket med andre ord nei til tilbudet om å få vårt telefonnummer så de kunne ringe hvis vi var for høylytte. Alt i alt fikk de oss til å føle oss riktig så velkomne i nabolaget.
Kvelden startet med middag med de tidligere nevnte bergenserne Hans og Tarjei. I den forbindelse fikk vi testet vår lille hage og ikke minst grillen. Utover kvelden dukket det opp en herlig miks av fargerikt antrukne mennesker som vi kjente mer eller mindre (helst mindre...). Stemningen var generelt god, noe som ble forsterket av at vi i god amerikansk stil hadde stilt med både punsj og et par "kegs" (øltønner). Alle så ut til å kose seg, og festen gikk festlig, men ryddig for seg.
Her er Helle med sine nye venner, Nicki og Alberto (og norske Bjørn i bakgrunnen).
Ved 03-tiden stod jeg og viste noen bilder på mitt kamera til en fyr fra skolen, da jeg plutselig hørte en fremmed stemme si "That's a good one!" Da jeg løftet blikket så jeg til min store forskrekkelse rett opp på en politimann... Han var åpenbart kommet inn bakveien, og ba om å få se legitimasjon. Jeg og Sofie løp og hentet både pass og førerkort, og kunne til konstabelens store overraskelse bevise at vi var over 21 (merkelig at alle synes vi ser så unge ut her borte!). Han skrev ned navnene våre, og sa vennlig at alle måtte gå hjem fordi en nabo hadde ringt og klaget. Jeg spurte om vi ikke kunne være der litt lengre hvis vi bare var mer stille, og han gikk med på det så lenge vi fikk inn alle som satt ute i hagen, samt skrudde ned musikken. Dette fungerte fint i ca fem minutter etter at politiet gikk, før en lettere beruset nordmann gikk bort og skrudde opp musikken på maks. Jeg og Helle fløy nærmest gjennom luften mot stereoanlegget for å skru ned volumet, men til ingen nytte - det banket allerede på døren igjen og den uniformerte mannen sa de klassiske ordene man alltid hører i high school movies: "The party's over, guys...".
Alle aksepterte dette, takket overraskende pent for seg og skyndet seg ut døren. Amerikanere er tydeligvis vant til at de fleste fester ender sånn... Den eneste som nektet å akseptere at festen var slutt, var en utrolig kverulerende fyr ved navn Rob. Han begynte å krangle med politiet allerede første gang de kom, og hevdet at de ikke hadde rett til å komme inn bakdøren osv... Alle vi i husstanden gjentok gang på gang at han bare skulle la det ligge, og at vi ikke brydde oss, og ble ganske irriterte siden politiet allerede hadde sagt at de var snille som lot oss slippe bot for å forstyrre nabolaget. Stemningen mellom oss og politiet var i det minste god, og jeg spurte derfor om å få ta et bilde sammen med han ene. Her poserer jeg, mr Officer og norske Aase... (Mamma og Pappa, jeg regner med at dere ønsker dere en innrammet versjon til jul!)
Kverulanten Rob gav seg imidlertid ikke, og fortsatte å mase selv etter at alle var gått ut for å vente på taxi foran huset. Jeg gadd ikke å blande meg mer, så vi gikk bare inn igjen og lukket døren bak oss. Dagen derpå fikk vi høre at denne Rob var blitt lagt i bakken med håndjern, måtte tilbringe natten på glattcelle for "public intoxication", og må stille i retten i november... Moralen er "Pick your battles"...Vi var naturligvis veldig nysgjerrige på hvem av våre tilsynelatende hyggelige naboer som hadde ringt til the PG Police. Dette fant jeg imidlertid ut av tidlig søndag morgen, da jeg var på vei til bosset med masse tomflasker, ikledd pysjamasbukse og hettegenser. En av nabodamene fra dagen før (Henrietta på ca 50) kom løpende over veien da hun så meg, og sa "we need to chat". Hun klaget over at det var "a pretty loud party", og at selv om folk satte pris på at vi kom og introduserte oss, så mente hun at vi nok hadde "alienated quite a few people". Det viste seg i det minste at det var noen av dem vi ikke hadde gått til som hadde ringt politiet. Jeg beklaget, og sa at det ikke skulle skje igjen, og hun endte med å gi meg en klem... Amerikanere, ass.
Tilbake på skolen var folk iallfall fornøyde med kvelden, og kommenterte at de var imponerte over at den hadde vart såpass lenge...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar