La-la-land...

Da var det tid for turens aller siste stopp, Los Angeles. Vi hadde forutsett at vi kom til å være ganske lei av å bo på hosteller etter hundre dager på reisefot, men samtidig ganske blakke... Derfor hadde vi forhåndsbestilt (og -betalt) fem netter på et overraskende fint hotell i sentrum. Vi slet litt med å omtale vårt nye hjem som noe annet enn "hostellet", men utover det var det nokså lett å bli vant til eget rom med TV og bad, og helt uten køyesenger....

Programmet for LA var nokså enkelt:
1. Shopping: Som økonomiske backpackere ville det være nærmest uforsvarlig ikke å benytte seg av den lave dollarkursen...
2. Strandliv: Sightseeing på LAs berømte strender, kombinert med siste innspurt på brunfargen. Kan man ønske mer?
3. Severdigheter: Walk of fame, Hollywood-skiltet og kanskje en fornøyelsespark?

Tro til programmet dro vi første dagne til Hollywood Boulevard, hvor man kan se Hollywood-bokstavene i det fjerne mens man inspiserer Walk of Fame. På denne måten fikk vi krysset av to punkter på en gang... Vi gikk rundt i en times tid og så på diverse berømtheters navn i rosa stjerner, samt deres hånd- og fotavtrykk og signaturer. Store sko å fylle:

Det var en herlig miks av navn som Marilyn Monroe, KISS, Bob Marley, Donald Duck og Sonia Heinie. Her poserer Christine ved stjernen til The Supremes:Noen av stjernene var dessuten tomme, med plass for morgendagens store navn....


Fra Hollywood gikk ferden til Beverly Hills, hvor vi sjekket ut den berømte handlegaten Rodeo Drive, hvor Julia Roberts blir avvist i Pretty Woman. Heldigvis ble verken vi eller kredittkortene våre avvist, og jeg svidde av et halvt dusin dagsbusjetter på et par solbriller, noen sandaler og to jeans. Heldigvis er det ikke mange dager igjen å bruke penger på... Dessuten sparte vi mye penger på kveldsaktiviteter, ved at vi stort sett så på TV fra hotellsengen etter middag.

Dag nummer to ble tilbragt på Santa Monica Beach, som med sine vakttårn og rødkledde lifeguards ser ut akkurat som i Baywatch. På den berømte Santa Monica Pier snublet vi dessuten over "Bubba & Guma Shrimp Company", en restaurantkjede sterkt inspirert av Forrest Gump. Siden vi ikke hadde spist her før, bestemte vi oss for å gi det en sjanse. Det var et veldig stilig sted, med masse bilder og sitater fra filmen. Hvert bord var dessuten utstyrt med to skilt; "Run Forrest, Run" og "Stop Forrest, Stop" som man bruker for å signalisere til kelnerne om man trenger hjelp eller ei:

Etter middag tok vi en liten runde i handlegaten Santa Monica Promenade, før vi returnerte til host...jeg mener HOTELLET.

Den tredje dagen dro vi til en av LA's mange fornøyelsesparker, Six Flags Magic Mountain. Christine hadde prøvd ut de fleste parkene i løpet av tidligere besøk i California, og slått fast at dette var den kuleste. Six Flags har et Looney Tunes-tema, som innebærer at Snurre Sprett, Daffy og Tweety (Lille Pip?) sprader rundt i full vigør. Vi presset oss selvsagt frem forbi småbarna for å posere sammen med dyrene:

Ellers var parken utstyrt med en rekke kule berg og dal-baner, som definitivt gav oss sug i magen. Etter noen timer ble vi imidlertid litt mettet, og mens vi ventet på å bli hentet av bussen slo vi fast at vi begynner å bli gamle...

Fjerde og siste dag var dedikert til intens soling i Venice Beach. Utstyrt med sololje, iPod og en bok jeg aldri blir ferdig med, satte vi oss på bussen mot stranden. LA er definitivt en bilby, og selv om motorveiene har 6 felt i hver retning står det ganske stille i rushtiden. Kollektivtilbudet er ikke akkurat noe å skrive hjem om, men vi var likevel bestemt på å klare oss uten leiebil i løpet av oppholdet. Det viste seg at vi stort sett var de eneste hvite på både buss og metro, og at alle reklamene var på spansk... Vi følte oss med andre ord ikke helt i målgruppen, men kom oss likevel greit frem overalt. Venice Beach er berømt for sin boardwalk preget av folk på rollerblades og sykler, som man bl.a. kjenner igjen fra Pacific Blue. Det er høy "se og bli sett-faktor", og det kryr av eksentriske mennesker, gatemusikanter og diverse souvenirsjapper. Ellers kan jeg nevne et utendørs treningsstudio, kalt Muscle Gym... Vi tok derfor en pause i solingen til fordel for people watching og sprading langs strandpromenaden. Ganske interessant, i grunn...
Reklame for Barrack Obama, Vencie Beach. Foruten bensinpriser er amerikanerne ekstremt opptatt av valgkampen...
Så var det tid for å pakke sekkene (som siden sist var blitt til to kolli på til sammen 30 kg hver) for aller siste gang, og sette kursen hjemover... Vi var etterhvert ganske klare for å komme hjem, og gledet oss stort til å se igjen familie og venner. Samtidig slet vi litt med å innse at turen faktisk var slutt, og at vi ikke bare var på vei til et nytt og spennende reisemål. Kanskje like greit at vi ikke helt innså det, så vi slapp å bli altfor sentimentale og vemodige... Etter nesten et døgn på reisefot ankom vi Gardermoen, hvor vi tok farvel og dro hver til vårt.

Og vi var begge enige om at det hadde vært en FANTASTISK tur!:)